Create
Learn
Share

Soppartar 2

rename
gudnyf's version from 2018-08-01 18:11

Risker og kremler 2

Question Answer
Mild gulkremleEtande. Hatt: 4-10 cm, hvelva til flat; lysande gul. Skiver: Avrunda, kvite, seinare kremgule, som eldre grånande. Sporepulver: Kvitt. Stilk: 4-8x1-2 cm; kvit, grånar som eldre. Soppen har mild smak. Voksestad: Under bjørk, helst på fuktige stader.
Skarp gulkremleEtande. Hatt: 5-10 cm, hvelva til flat; oker- til kremgul, ofte grågul med eit oliven skjær. Skiver: Kvite og tette. Sporepulver: Lys gult. Stilk: 5-10x1-2 cm; kvit, grånar utvendig. Soppen har skarp smak som vert mildare ved tilbereiding. Voksestad: Lauv- og granskog.
StankkremleIkkje matsopp. Hatt: 8-16 cm, nesten kuleforma, etter kvart hvelva; gulbrun og slimete i fuktig vêr; hattkant tydeleg rifla. Skiver: Kvitgule, etter kvart brunflekka. Sporepulver: Kvitt til lys gult. Stilk: 6-10x2-4 cm; bleikgul, hard og kamra innvendig. Soppen har brennande skarp smak og søtaktig, kvalmande lukt. Voksestad: Lauv- og barskog.
NøttekremleEtande. Hatt: 5-10 cm, rosa til kjøttraud; klebrig i fuktig vêr; hatthuden når ikkje heilt ut til hattkanten, så kvitt hattkjøt kan ein sjå som ei tydeleg rand. Skiver: Kvite, blir brunflekka. Sporepulver: Kvitt. Stilk: 4-7x1,5-2,5 cm; kvit, blir brunflekka. Soppen har mild, nøtte/mandelaktig smak og fast kjøt. Voksestad: I lauv- og barskog.
Raudbrun pepperriskeEtande etter avkoking. Hatt: 4-10 cm, først hvelva, seinare flat og noko traktforma med spiss pukkel; raudbrun; tørr. Skiver: Tilvokste til nedløpande; bleikbruke. Kvit, svært skarp mjølkesaft. Sporepulver: Kvitt. Stilk: 4-8x0,5-1,5 cm; glatt, lysare enn hatten. Voksestad: Næringsfattig barskog og fjellbjørkeskog.
SkjeggriskeEtande etter avkoking. Hatt: 5-10 cm, noko traktforma, har lenge innrulla skjeggete kant; rosa med mørkare sonar. Skiver: Nedløpande, tette, kremfarga til rosa. Kvit, skarp mjølkesaft. Sporepulver: Kvitt. Stilk: 3-8x1-2 cm; bleikrosa; glatt. Voksestad: I bjørkeskog.
SotriskeEtande. Hatt: 3-6 cm, hvelva med ein liten pukkel; sotbrun; fløyelsmatt og rynkete. Skiver: Tilvokste; kvite til lyst gule. Kvit mjølkesaft som rødnar langsomt i kontakt med kjøtet. Sporepulver: Lys gult. Stilk: 6-12x0,5-1,5 cm; sotbrun og rynkete øvst mot skivene. Voksestad: Blandingsskog med gran.
SvartriskeIkkje matsopp. Hatt: 7-12 cm, utbredt med noko nedtrykt midtparti; sonet; olivengrønn til nesten svart. Skiver: Tilvokste til nedløpande, gulkvite. Kvit, skarp mjølkesaft. Sporepulver: Kvitt. Stilk: 3-6x1-2,5 cm; same farge som hatten. Voksestad: Gran- og bjørkeskog.
SvovelriskeEtande etter avkoking. Hatt: 5-20 cm, hvelva til traktforma, innrulla skjeggete kant; svovelgul med gulbrune soner. Skiver: Tilvokste til noko nedløpande, tette, bleikgule. Kvit, seinare svovelgul mjølkesaft. Sporepulver: Kvitt. Stilk: 3-8x2-4 cm; gulkvit med mørke flekkar eller groper. Voksestad: I granskog, mest på kalkrik grunn.
Fiolett svovelriskeEtande etter avkoking. Hatt: 6-15 cm, hvelva til traktforma, innrulla skjeggete kant; strågul til svovelgul, slimete. Skiver: Kort nedløpande, tette, bleikgule. Kvit mjølkesaft som raskt blir fiolett. Sporepulver: Kvitt. Stilk: 5-12x1,5-3 cm; gulkvit med små brungule flekkar eller groper; litt hul. Voksestad: Fuktig, sur granskog eller bjørkeskog; òg i fjellbjørkeskog.
MandelriskeEtande. Hatt: 5-12 cm, først hvelva, seinare noko traktforma, oransje til raudbrun; tørr, matt. Skiver: Tilvokste til noko nedløpande; bleike, brunflekka ved berøring. Kvit, mild mjølkesaft i store mengder. Sporepulver: Kvitt. Stilk: 5-12x1-3 cm; noko lysare enn hatten. Heile soppen luktar sterkt av skalldyr. Voksestad: I lauv- og barskog.
FurumatriskeEtande. Hatt: 5-10 cm, hvelva, seinare traktforma; oransje og sonet. Skiver: Tilvokste til nedløpande, oransje. Gulrotfarga mjølkesaft som ikkje skiftar farge. Sporepulver: Kvitt. Stilk: 4-8x1-2 cm; lys oransje med tydelege groper. Voksestad: Furuskog, på kalkrik grunn.
GranmatriskeEtande. Hatt: 5-12 cm, hvelva, seinare traktforma; oransje og sonet, grønflekka som eldre. Skiver: Noko nedløpande, oransje, etterkvart med grøne flekkar. Gulrotfarga mjølkesaft som blir vinraud etter 15 min. Sporepulver: Kvitt. Stilk: 4-10x1-2 cm; glatt, oransje og med grøne flekkar. Voksestad: Granskog.
HulriskeEtande etter avkoking. Hatt: 6-15 cm, først hvelva, seinare noko traktforma, først grålilla med soner, seinare bleknande, noko klebrig. Skiver: Nedløpande, kremgule. Kvit, skarp mjølkesaft som blir grågrøn. Sporepulver: Kvitt. Stilk: 4-10x1-3 cm; gulaktig, hul. Voksestad: Lauv- og barskog, særleg under bjørk og gran.
Kvit pepperriskeEtande etter avkoking. Hatt: 5-15 cm, noko traktforma, kvit, tørr. Skiver: Nedløpande; tynne og veldig tette; kvite med gulaktig tone. Kvit, brennande skarp mjølkesaft i små mengder. Sporepulver: Kvitt. Stilk: 3-10x1-3 cm; kvit, glatt, avsmalnande mot basis. Voksestad: Lauvskog, særleg under eik og bøk.
LakrisriskeGiftig. Hatt: 5-12 cm, hvelva til grunt traktforma, bleik lærbrun, tørr. Skiver: Nedløpande, gulkvite, seinare med farge som hatten. Vassklar mjølkesaft i små mengder. Sporepulver: Kvitt. Stilk: 6-10x1-2 cm; med farge som hatten; hul. Soppen luktar karri/anis/løpstikke. Voksestad: I fuktig barskog; ofte myrkantar.
Lodden kvitriskeEtande etter avkoking. Hatt: 10-20 cm, først hvelva, seinare noko traktforma; kvit, brunflekkete som eldre; filtete, tørr. Skiver: Tilvokste, noko nedløpande, tjukke, kvite til gulkvite. Kvit, mild mjølkesaft, men med skarp smak på soppkjøtet. Sporepulver: Kvitt. Stilk: 2-6x2-5 cm; kort, tjukk, kvit. Voksestad: I lauv- og barskog.
GiftkremleGiftig. Hatt: 3-10 cm, hvelva til utbredt; lakkraud; klebrig. Skiver: Avrunda, kvite. Sporepulver: Kvitt. Stilk: 5-10x1-2 cm; kvit. Soppen har skarp smak. Voksestad: Blandingsskog; ofte fuktig.
GrønnkremleEtande. Hatt: 4-10 cm, hvelva til utbredt; rifla kant, grøn i ulike nyansar; glatt. Skiver: Avrunda, kvite, seinare kremgule; ofte brunflekka. Sporepulver: Kremfarga. Stilk: 4-6x1-2 cm; kvit. Soppen har mild smak. Voksestad: Under bjørk.
Gulrød kremleEtande. Hatt: 5-12 cm, hvelva til utbredt; gulraud. Skiver: Avrunda; kvite; grånar. Sporepulver: Kvitt. Stilk: 5-10x1-2,5 cm; kvit; grånar. Soppen har mild smak. Voksestad: Næringsfattig barskog, særleg med furu; óg i fjellbjørkeskog.
TurkistraktkremleIkkje matsopp. Hatt: 6-12 cm, hvelva til traktforma; kvit med brunlege flekkar. Skiver: Nedløpande, tette, kvite med blågrøn tone. Sporepulver: Kvitt. Stilk: 3-6x2-3 cm; kvit, kompakt. Soppen har vond smak. Voksestad: Lauv- og barskog; kalkrikt.
memorize

Parasollsopp, flugesopp, honningsopp og skjellsoppar

Question Answer
Rødnande parasollsoppEtande. Hatt: 10-15 cm, kuleforma, seinare utbreidd. Hatthuden sprekk opp i brune skjell på lys botn. Skiver: Frie, kvite, raudflekk ved trykk og alder. Sporepulver: Kvitt. Stilk: 10-20x1-2 cm, glatt, kvitaktig til gråbrun: rødnar ved skraping, flyttbar ring, laukforma basis. Voksestad: På strø, oftast i barskog.
Stor parasollsoppEtande. Hatt: 10-30 cm, først kuleforma, seinare hvelva til utbreidd med låg pukkel. Hatthuden sprekk opp i frynsete, brune skjell på lys botn. Skiver: Frie, kremfarga. Sporepulver: Kvitt. Stilk: 10-35x1-2 ,5cm med brune band (vatra), dobbelt ring som kan flyttast, basis knollforma. Voksestad: Veks i open lauv- og barskog og på sandig mark.
Brun flugesoppGiftig. Hatt: 8-20 cm, først rund, seinare avflatande, gulbrun til brun med gulaktige hudlappar. Skiver: Frie, kvite. Sporepulver: Kvitt. Stilk: 10-20x1-2cm med hengande ring og laukforma basis med skjellkransar. Voksestad: I barskog, helst granskog.
Grøn flugesoppVeldig giftig. Hatt: 5-12 cm, først eggforma, seinare hvelva og utbreidd, olivengrøn. Skiver: Frie, kvite, breie. Sporepulver: Kvitt. Stilk: 8-15x1-2cm, lysare enn hatten, ofte vatra, hengande ring, knollforma basis med stor slire. Kan opptre i nesten kvit form. Voksestad: I lauvskog med eik, bøk og hassel. Langs kysten frå Oslofjorden til Møre.
Grå flugesoppEtande. Hatt: 7-14 cm, hvelva til flat, gråbrun med gråkvite til grå små hudlappar. Skiver: Frie, kvite, tynne og tettstilte. Sporepulver: Kvitt. Stilk: 7-15x2-3cm, kvit til gråkvit øvst, med tette striper. Stripete, hengande ring. Stilkbasis laukaktig utvida med fleire skjellkransar. Voksestad: I lauv- og barskog.
Gul flugesoppIkkje matsopp. Hatt: 5-10 cm, først halvkuleforma, seinare hvelva til utbreidd, lys gulkvit med svakt grønskjær, gule hudlappar. Skiver: Frie, kvite til gulkvite. Sporepulver: Kvitt. Stilk: 5-12x1-1,5cm, med kraftig ring og knollforma basis med avsett kant. Kan opptre i kvit form. Voksestad: I lauv- og barskog.
Kvit flugesoppVeldig giftig. Hatt: 5-10 cm, kvit, glinsande, først kjegle, seinare klokkeforma, ofte skeiv. Skiver: Frie, kvite. Sporepulver: Kvitt. Stilk: 10-15x1-2cm, kvit, litt flossete, med ring og knollforma basis med poseforma slire. Voksestad: I lauv- og barskog. Kjend nord til Tromsø.
PanterflugesoppGiftig. Hatt: 5-12 cm, først halvkuleforma, seinare utbreidd, riflete kant, gråbrun med små, kvite, spisse hudlappar. Skiver: Frie, kvite. Sporepulver: Kvitt. Stilk: 6-12x1-2cm, kvit med smal ring, knollforma basis med tydeleg avsett kant. Voksestad: I lauvskog, sjeldan i barskog. Finst i Sør-Norge.
KamflugesopparEtande etter varmebehandling. Hatt: 5-10 cm, klokkeforma til utbreidd, kamstripa kant. Hattfargen varierer. Skiver: Frie, kvite. Sporepulver: Kvitt. Stilk: 8-15x1cm, glatt eller skjellet, utan ring, hul, stor, poseforma slire ved basis. Voksestad: I lauv- og barskog.
Raud flugesoppGiftig. Hatt: 8-20 cm, halvkuleforma, seinare flat, oransjeraud med kvite hudlappar. Skiver: Frie, kvite. Sporepulver: Kvitt. Stilk: 10-20x1-2cm med ring, ved basis kraftig knoll med skjellkransar. Voksestad: I bjørkeskog og barskog
Rødnande flugesoppEtande etter varmebehandling. Hatt: 5-15 cm, halvkuleforma, seinare flat, rosa til brunraud med grårosa, små hudlappar. Skiver: Frie, kvite, seinare raudflekkete. Sporepulver: Kvitt. Stilk: 5-15x1-3cm, gråraud med stripete ring, tilspissa knoll med svak skjellkrans. Rødnar ved skraping. Voksestad: I lauv- og barskog.
Svartringflugesoppikkje matsopp. Hatt: 4-8 cm, først klokkeforma, seinare utbreidd. Gråbrun, ofte utan hudlappar. Skiver: Frie, kvite. Sporepulver: Kvitt. Stilk: 5-12x1cm, med ring som svartnar. Kraftig knoll med stor, poseforma slire. Luktar som rå potet. Voksestad: I barskog.
HonningsoppIkkje matsopp. Hatt: 5-12 cm, halvkuleforma, seinare flat. Riflete kant ved alder. Gulbrun til gråbrun, finskjella. Skiver: Tilvokste til svakt nedløpande, lyse til bleikt brune. Sporepulver: Kvitt. Stilk: 7-15x1cm, med høgtsitjande ring. Ofte oppsvulma og olivenbrun ved basis. Voksestad: Parasitt på levande tre, òg på røter. Veks i knipper, kan tydeleg sjå svarte mycelstrenger.
RaspskjellsoppIkkje matsopp. Hatt: 4-10 (-15) cm, halvkuleforma, seinare flat. Tørr, med brune skjell på gulkvit botn. Skiver: Tilvokste til nedløpande, bleikgule, seinare brune. Sporepulver: Brunt. Stilk: 5-15x0,5-1,5cm, gulkvit med brun ring, brune skjell nedanfor ringen. Voksestad: Parasitt i store knipper på foten av lauvtre.
StubbeskjellsoppEtande. Hatt: 3-6 cm, først halvkuleforma, seinare utbreidd. Hygrofan, brun som fuktig, gul som tørr. Skiver: Tilvokste til nedløpande, først bleike, seinare kanelbrune. Sporepulver: Brunt. Stilk: 4-10x0,3-1cm, brun, med ring, fint skjella nedanfor ringen, bleik øvst. Voksestad: I knipper på lauvved, sjeldan på barved.
FlatklokkehattVeldig giftig. Hatt: 2-5 cm, først halvkuleforma, seinare utbreidd. Hygrofan, gulbrun som fuktig, lysare som tørr. Svakt, stripete hattkant. Skiver: Tilvokste til nedløpande, tette. Sporepulver: Brunt. Stilk: 2-7x0,2-0,5cm, gråbrun, med ring, langsgåande fibrar nedanfor ringen. Voksestad: Ofte fleire saman på morken barved.
memorize

 

.
.
.